Would you like to react to this message? Create an account in a few clicks or log in to continue.



 
ForumWww.Nur-Islam.TLatest imagesRegjistrohuidentifikimi
Radio NurIslami

 

 PASTERTINE E MESUAN NGA NE!

Shko poshtė 
AutoriMesazh
Admin
Admin



Numri i postimeve : 187
Join date : 10/07/2008
Location : Gjilan

PASTERTINE E MESUAN NGA NE! Empty
MesazhTitulli: PASTERTINE E MESUAN NGA NE!   PASTERTINE E MESUAN NGA NE! Icon_minitime14.07.08 20:59

Evropa per 400 vjet jetoi ne mes te papastertise.Mendimi se me fillimin e rilindjes ēdo gje do te perparonte,eshte shume i perhapur.Por kjo nuk eshte e vertet per ēdo fushe.Nje fakt konkret eshte se,qe prej shekullit XV-te,evropianet jetonin me te papaster se me pare,dhe kjo gjendje vazhdoi deri ne fillimin e shekullit te 19-te.

Periudha 400 vjeēare e papastertise ne Europe

Ne kete periudhe nuk ekzistonin banjot publike dhe pkesa e shtepise qe perdorej per tu pastruar filloi te perdorej per tjera qellime.Larja ishte harruar krejt dhe askush nuk i lante Duarte para ose pas buke.Lenia pas dore e pastertise solli si rezultat papastertine,dhe kjo solli shtimin e ererave te papelqyeshme.Por evropianet ne vend qe t`i drejtoheshin pasterstise e gjeten zgjedhjen tek prodhimi i parfumeve dhe esencave me te cilat mbulonin ererat e keqija.

Papastertia mori permasa aq te medha saqe te shtohej ne menyre dramatike vdekja e fmeijeve dhe epidemite qe perhapeshin hera-heres shkaktonin vdekjen e mijerave njerezve.

Ne vitin 1501,nga epidemia e koleres qe u perhaps ne qytetin Bordo,ne France,vdiēen 17000 njerez dhe kjo shifer perbente me teper se gjysmen e banoreve te ketij qyteti.

Ne shekullin XVII-te ne qytetet e medha si Parisi,uji gjendej me pakice.Popullsia rritej vazhdimisht por sasia e ujit qe perdorej ngelej po e njejta.Ne gjithe Parisin gjendeshin 40 puse e po aq ēezma dhe njerezite prisnin me radhe per uje.

Popullsia ishte aq larg konceptit te pastertise saq jo vetem shtepite normale,por edhe pallatet e aristokrateve nuk kishin banjo mbrenda.Ne vende publike sit eater,opera etj, nuk ekzistonin banjot dhe njerezite i kryenin nevojat pas cepave te murerve,poshte shkalleve etj.

Ne librin “Ngjarje interesante nga historia” te autorit Mark Kemerich,gjenden keto fragmente: “Ne Paris ne kohen e Luigjit te XIV-te,njerezite ecnin neper rruge me kujdes se mos u derdhej diēka ne koke.Ne ēdo moment mund te hapej nje dritare dhe pas paralajmerimit: “Kujdes,uje”, noshatisej nje legen ose nje oturak.Ne ēdo rruge e sokak perseritej e njejta skene dhe kudo mbizoteronte nje ere e rende.Meqense nuk ekzistonin banjot publike,cepat e ndertesave sherbenin per kryerjen e nevojave te perditshme.Ne Paris,ne rethinat e pallatit te drejtesise(Lourve) mund te hasje papasterti te tilla”.

Ne oborret e pallateve,sallonet,pas dyerve,poshte shkalleve,ne mes te dites mund te shihje njerez qe kryenin nevojat per askush nuk thoshte gje dhe s`terhiqte vemendje.

Por Henri i III-te ishte me i kujdesshem dhe ne muajin gusht te vitit 1587 urdheroi qe oborri i pallatit mbreteror te pastrohej ēdo mengjes.

Ndersa ne Spanje e France ne pallatet mbreterore ndjehej nje ere e keqe qe nuk e mbulonin dot as me perfume.

Ne shekullin e XVII-te filloi perdorimi i oturakeve.Ne Angli banjot filluan te perhapen ne shekullin e XVII-te.Ndersa ne pallatin mbreteror te Suedise banjoja e pare u ndertua ne shekulin e XVIII-te.



PASTERTIA NE VENDET ISLAME

Nderkohe qe Evropa jetonte ne papasterti,si ishte gjendja ne vendet islame?

Ne ēdo qytet Islam gjendeshin banjot publike,hamame dhe uji perdorej me bollek.Ne kryeqytetin e Perandorise Osmane,Stamboll, ne vitet 1500,Sulltan Fatihu ndertoi 200 ēesma.Sulltan Bejazidi ndertoi 70 ēesma dhe ne kohen e Sulltan Sulejmanit numri arriti ne 700.Ne shekullin e XVII-te ne Stamboll gjendeshin 302 banjo dhe hamame publike dhe bashke me ato private numri arrinte ne 15000.



POHIMET E UDHETAREVE PERENDIMORE

Pas shekullit te XVI-te,udhetaret perendimore filluan te vizitonin me teper vendet islame eme pas u botuan shume libra me mbresat e tyre.Pierre Belon,botoi nje liber me mbaresa e kujtime dhe ne kete liber gjendet nje kapitull i veēante per pastertine tek muslimanet.Me hollesi tregon per banjot publike,ēezmat,hamamet,kujdesin qe tregohej per pastertine e femijeve etj.

Paolo Giovo,nje udhetar italijan ne librin e vet flet rreth ushtareve musliman: “Ushtaret musliman jane te paster dhe te shendetshem.Ne Evrope afer gamizoneve ishtarake nuk kalohet nga era e keqe,ndersa tek muslimanet ndodh e kunderta…Te ne jo vetem qe ka papasterti,por si pasoje edhe semundjet jane shume te perhapura,ndersa ketu fytyrat e ushtareve shkelqejne nga shendeti…”

Ndersa nje piktor spanjoll flet si me poshte:

“Muslimanet thone se ne evropianet jemi te papaster,por ata nuk e din se te lahesh eshte e demshme per shendetin.Ne vezhgimet e bera tek ata persona qe jane lare me teper se 2 here gjate jetes,eshte pare se larja e trupit i ka semundur shume veta dhe per me teper ne sjemi mesuar me gjera te tilla.”

Ky shkrimtar spanjoll nuk eshte i vetmi qe thote se larja eshte e demshme per shendetin.Nje tjeter shkrimtar,Gelot,ne librin qe botoi ne 1680 shkruan: “Muslimanet veretet e egzagjerojne punen e larjes,po te laheshin me pak,padyshim qe do te semureshin me pak.Per me teper meqe lahen disa here ne dite,truri mbushet me uje.Por nuk mund te mohoj se banjot e muslimaneve jane shume te pastra.Ata nuk i kryejne nevojat sin e,ne qoshe rrugesh e cepa muresh.Muslimanet vete hane ne pjata te veēanta dhe maceve dhe qenve u japin te hajne ne pjata te veqanta.Ata nuk u japin qenve te hane nga pjata e tyre dhe nxehen me kete zakon tonin e disa na quajne qener…”

Jean De Thevelot ne vitin 1665 shkruan: “Ne frengjisht shprehja “Je i forte si musliman” nuk perdoret kot,pasi muslimanet jane te shendeteshem,te forte e te paster,ata jetojne gjat e semuren pak”.

Dr.A. Brager ne librin “New Annes a Constantinopole” , botuar ne 1836 shkruan “Eshte e vertet per t’u habitur me larjen dhe pastrimin te muslimanet.Ne Paris gjenden disa banjo qe jane hapur disa vjete me pare,ndersa ne Londer,Berlin e Vjene nuk gjenden fare te tilla.Vertet qe keto 50 vitet e fundit ne Evrope por tregohet me teper kujdes ndaj pastertise,por nuk i kemi arritur muslimanet,qe prej qindra shekujsh jetojne ne pasterti.Sot,nje qytetar evropian eshte me pak i kujdesshem per pastertin e tij se nje fshatar musliman.Te gjithe e dime se sa qytet I piset ka qene Parisi para 80-100 vjetesh.Ndersa sot mburremi se kemi perparuar,por qe te arrijme nivelin e muslimaneve na duhen dhe minimumi 50 vjet”

Historia eshte mesuesi me i mire.Le te marrin mesim e shembull nga brezat e pare dhe le te zeme nje vend dinjitoz ne boten e sotme
Mbrapsht nė krye Shko poshtė
https://nur-islam.forummotion.com
 
PASTERTINE E MESUAN NGA NE!
Mbrapsht nė krye 
Faqja 1 e 1

Drejtat e ktij Forumit:Ju nuk mund ti pėrgjigjeni temave tė kėtij forumi
 :: FEJA ISLAME - Forumi gjeneral :: Tema te ndryshme-
Kėrce tek: